Så da var året i Stavanger snart over. I morgen reiser jeg med mor og far til Stavanger for å hente siste flyttelass og så er jeg er ferdig der. I hvert fall for en stund. Det er rart å tenke på at i år har jeg hatt kontakt med mennesker jeg kanskje aldri ser igjen. Det har selvfølgelig vært slik tidligere også, men i nå føles det mer virkelig. Etter Toneheim visste jeg jo at jeg skulle holde kontakten med mange og treffe de fleste på ettårstreff, og etter videregående tenkte jeg heller ikke så veldig på at jeg aldri skulle treffe de andre igjen. Nå er det studenter jeg har lest med, korsangere jeg har sunget med, lærere jeg har jobbet med som jeg rett og slett ikke vet om jeg kommer til å se igjen - og det er rart... Året og menneskene har satt sine spor, men det føles litt som om dette er et type år som jeg kanskje om 10-20 år vil ha glemt. Det er trist, men jeg tror det er sant. Det skulle faktisk bare en helg på Toneheim til for å få meg til å glemme at jeg i det hele tatt har bodd i Stavanger et år. Nå er riktignok ikke det helt sant, men det føltes som om ingen tid hadde gått da jeg traff de andre toneheimerne på Toneheim igjen.
Jeg kommer ikke til å glemme de jeg har bodd med og forskjellige medlemmer av koret, eller i det hele tatt menneskene med det første, men det føles litt... Jeg vet ikke helt hva jeg har gjort i år. Jeg har gått på skolen, sunget i kor, øvd til opptaksprøver, sett på film og de to siste månedene var jeg lærer. Det er uvant å ikke ha deltatt og hatt mye ansvar for kulturelle arrangementer og oppsetninger - hvert fall ikke slik jeg har vært vant til tidligere. Det har riktignok vært avslappende (har ikke slappa av så mye siden før niende klasse) og jeg kommer garantert til å savne den gode store senga mi...
Jeg hadde lyst til å bli værende i Stavanger, for det er en så fin by og menneskene der er veldig hyggelige, men nå har det seg slik at jeg har kommet inn på Liverpool Institute of Performing Arts, også kjent som Paul McCartney-skolen, og i den forbindelse oppretter jeg en ny blogg og skal prøve å skrive litt oftere der (tenk om jeg treffer Paul McCartney!!).
Takk for i år, nå er jeg klar for nye eventyr i det store utland! ;)
P.S. Ny blogg er da: http://skovisiliverpool.blogspot.com
torsdag 26. juni 2008
torsdag 31. januar 2008
Hva vil jeg bli?
Jeg vet jeg pleier å skrive om ting som skjer i livet mitt i Stavanger, men nå etter jul har det ikke skjedd så veldig mye verd å skrive om så jeg tenkte jeg skulle skrive litt om hvor mine tanker er for tida. (Kan jo forresten nevne at jeg fikk B på kunsthistorieeksamen og
A på exphileksamen som jeg hadde før jul, men de fleste av dere som leser dette har fått med seg det uansett!)
Tanken, eller rettere sagt spørsmålet er; Hva vil jeg bli? Svar: Vet ikke. Har ikke snøring! Eller.. Jeg vet en masse ting jeg kunne tenke meg å bli.. Kan ramse opp
en laaang liste.. Et annet spørsmål: Hvor er jeg om 10 år? Svar: Vet ikke.. Har ikke snøring! I øyeblikket har jeg ikke peiling på hvor jeg er til høsten en gang!
Musikken står jo selvsagt øverst. Det har den alltid gjort. Og jeg har søkt musikkkonservatoriet i Stavanger, musikkhøgskolen og Barratt Due i Oslo - og skal på opptaksprøve der om ikke mange ukene.. Så det er greit nok - jeg vil jo bli musiker, men problemet er at jeg vil så sinnsykt mye annet i tillegg. Et annet spørsmål er jo hvor lenge skal jeg drive å prøvesynge
til utøvende musikkutdanning før jeg skjønner at det er altfor vanskelig å komme
inn?
Skulle jeg nå finne på å komme inn på musikk er jo saken grei, men jeg vil gjerne finne min backupplan FØR opptaksprøvene. Sett at jeg ikke kommer inn på musikk (noe jeg får vite om litt over en måned); Hva skal jeg velge å studere? Jeg satt meg ned og skrev en liste over alt jeg kunne tenke meg å bli (den er IKKE rangert etter hva jeg helst vil gjøre):
- Journalist/spaltist
- Operasanger
- Musiker
- Inspisient - produksjonsleder for teater og musikk
- Filmklipper (film editor - music editor)
- Psykolog
- Filosof
- Historiker
- Forfatter
- Filmprodusent
- Fotograf
Veldig mange på min alder har det problemet at de ikke vet i det hele tatt hva de vil bli... For meg er det motsatt - jeg har altfor mange ting jeg vil bli og jeg klarer ikke finne ut av hva jeg skal satse på. Og det er ikke sånn at alle yrkene er innafor en retning heller - de fleste er vidt forskjellige yrker som trenger vidt forskjellige utdanninger! Det er ikke en ting jeg vil mer enn noe annet - men det er riktignok noen ting jeg vil mindre enn andre. Det nyeste på denne lista er noe jeg har tenkt en del på nå etter jul - Filmklipper. Jeg har tenkt på det at hver gang jeg hører musikk - ser jeg for meg en scene i en eller annen film - altså ikke en allerede eksisterende scene, men jeg lager en historie i hodet mitt, og tenker at "denne sangen kunne jeg brukt til det og det i en eller annen film jeg skulle finne på å lage". Sikkert over halvparten av musikken jeg har på data'n (som er godt over 3000), har jeg der utelukkende for å bruke til en evt. film jeg måtte
finne på å lage en eller annen gang. Til og med når det skjer ting i hverdagen - når jeg gjør ting, treffer folk osv. kommer jeg på musikk som ville passe perfekt til akkurat dette. Jeg vet til og med hvilken sang som skal spilles i min egen
begravelse - og jeg vil helst spille selv! (Jeg skjønner at det blir litt vanskelig...) Så dukker spørsmålet opp om dette kun er noe jeg har lyst til en liten
stund før jeg finner et nytt yrke som kunne passe meg? Er man nødt til å ha tenkt og planlagt i mange å studere og bli en ting for å vite om det er det man vil resten av livet? For det er jo faktisk snakk om å finne seg et yrke for RESTEN AV LIVET.. eller i hvert fall til man pensjonerer seg..
Tilbake til lista:
- Journalist/spaltist - Nå kunne jeg ikke tenke meg å bli den typen journalist som løper rundt på jakt etter nyheter eller kjendiser eller slikt, men det hadde jo vært gøy å ha sin egen spalte i en avis..
- Musiker/operasanger - er jo ikke så mye mer å si om det. Jeg har holdt på musikk hele livet og det beste jeg vet er å stå på scena..
- Inspisient/produksjonsleder - for de som ikke vet hva det er: Inspisient er den som løper rundt bak scena og har kontroll på hvor alle er og gir alle beskjeder og som alle de andre egentlig ender opp med å hate. Jeg syns jo også det er utrolig gøy å sette opp konserter og skuespill og slikt... Liker følelsen når jeg er ferdig med en vellykka forestilling der jeg har hatt mye ansvar.
- Psykolog, filosof, historiker, forfatter.. - nå vil jeg ikke bli disse yrkene hver for seg.. men jeg kunne tenke meg å bli faktaforfatter som skriver om først og fremst menneskets psyke - og da er det nødvendig med en del grunnleggende psykologi-, filosofi- og historiekunnskaper. Jeg lovte også meg selv før jeg fikk exphilkarakteren at "hvis jeg får bra karakter på denne eksamenen skal jeg seriøst vurdere å studere filosofi" - og jeg vurderer det sterkt, men det er nesten lettere å leve av musikk enn å leve av å være filosof.. hadde vært gøy å ha tittelen da: Filosof Ida - det klinger vakkert :)
- Fotograf - Har faktisk hatt lyst til å bli fotograf ganske lenge. Skrev et helt framtidsprosjekt om det i tiende klasse.. Men i det siste har vel det blitt et av de yrkene jeg har mindre lyst til. Jeg kan heller satse på å bli hobbyfotograf.
Og da var jeg gjennom lista... Når jeg forteller folk om at jeg kunne tenke meg å studere det og det så får jeg spørsmålet tilbake: Hvorfor gjør du ikke det da? Hva er det som stopper deg?
Ja hvorfor gjør jeg ikke det? Hva stopper meg? - Alle de andre tinga jeg også har lyst å bli stopper meg!
Jeg blir en-og-tyve til sommer'n.. det er skummelt det... Og hva som enda skumlere er: det er det eneste jeg vet om fremtiden.
Kommentarer og HJELP mottas med glede..
A på exphileksamen som jeg hadde før jul, men de fleste av dere som leser dette har fått med seg det uansett!)
Tanken, eller rettere sagt spørsmålet er; Hva vil jeg bli? Svar: Vet ikke. Har ikke snøring! Eller.. Jeg vet en masse ting jeg kunne tenke meg å bli.. Kan ramse opp
en laaang liste.. Et annet spørsmål: Hvor er jeg om 10 år? Svar: Vet ikke.. Har ikke snøring! I øyeblikket har jeg ikke peiling på hvor jeg er til høsten en gang!
Musikken står jo selvsagt øverst. Det har den alltid gjort. Og jeg har søkt musikkkonservatoriet i Stavanger, musikkhøgskolen og Barratt Due i Oslo - og skal på opptaksprøve der om ikke mange ukene.. Så det er greit nok - jeg vil jo bli musiker, men problemet er at jeg vil så sinnsykt mye annet i tillegg. Et annet spørsmål er jo hvor lenge skal jeg drive å prøvesynge
til utøvende musikkutdanning før jeg skjønner at det er altfor vanskelig å komme
inn?
Skulle jeg nå finne på å komme inn på musikk er jo saken grei, men jeg vil gjerne finne min backupplan FØR opptaksprøvene. Sett at jeg ikke kommer inn på musikk (noe jeg får vite om litt over en måned); Hva skal jeg velge å studere? Jeg satt meg ned og skrev en liste over alt jeg kunne tenke meg å bli (den er IKKE rangert etter hva jeg helst vil gjøre):
- Journalist/spaltist
- Operasanger
- Musiker
- Inspisient - produksjonsleder for teater og musikk
- Filmklipper (film editor - music editor)
- Psykolog
- Filosof
- Historiker
- Forfatter
- Filmprodusent
- Fotograf
Veldig mange på min alder har det problemet at de ikke vet i det hele tatt hva de vil bli... For meg er det motsatt - jeg har altfor mange ting jeg vil bli og jeg klarer ikke finne ut av hva jeg skal satse på. Og det er ikke sånn at alle yrkene er innafor en retning heller - de fleste er vidt forskjellige yrker som trenger vidt forskjellige utdanninger! Det er ikke en ting jeg vil mer enn noe annet - men det er riktignok noen ting jeg vil mindre enn andre. Det nyeste på denne lista er noe jeg har tenkt en del på nå etter jul - Filmklipper. Jeg har tenkt på det at hver gang jeg hører musikk - ser jeg for meg en scene i en eller annen film - altså ikke en allerede eksisterende scene, men jeg lager en historie i hodet mitt, og tenker at "denne sangen kunne jeg brukt til det og det i en eller annen film jeg skulle finne på å lage". Sikkert over halvparten av musikken jeg har på data'n (som er godt over 3000), har jeg der utelukkende for å bruke til en evt. film jeg måtte
finne på å lage en eller annen gang. Til og med når det skjer ting i hverdagen - når jeg gjør ting, treffer folk osv. kommer jeg på musikk som ville passe perfekt til akkurat dette. Jeg vet til og med hvilken sang som skal spilles i min egen
begravelse - og jeg vil helst spille selv! (Jeg skjønner at det blir litt vanskelig...) Så dukker spørsmålet opp om dette kun er noe jeg har lyst til en liten
stund før jeg finner et nytt yrke som kunne passe meg? Er man nødt til å ha tenkt og planlagt i mange å studere og bli en ting for å vite om det er det man vil resten av livet? For det er jo faktisk snakk om å finne seg et yrke for RESTEN AV LIVET.. eller i hvert fall til man pensjonerer seg..
Tilbake til lista:
- Journalist/spaltist - Nå kunne jeg ikke tenke meg å bli den typen journalist som løper rundt på jakt etter nyheter eller kjendiser eller slikt, men det hadde jo vært gøy å ha sin egen spalte i en avis..
- Musiker/operasanger - er jo ikke så mye mer å si om det. Jeg har holdt på musikk hele livet og det beste jeg vet er å stå på scena..
- Inspisient/produksjonsleder - for de som ikke vet hva det er: Inspisient er den som løper rundt bak scena og har kontroll på hvor alle er og gir alle beskjeder og som alle de andre egentlig ender opp med å hate. Jeg syns jo også det er utrolig gøy å sette opp konserter og skuespill og slikt... Liker følelsen når jeg er ferdig med en vellykka forestilling der jeg har hatt mye ansvar.
- Psykolog, filosof, historiker, forfatter.. - nå vil jeg ikke bli disse yrkene hver for seg.. men jeg kunne tenke meg å bli faktaforfatter som skriver om først og fremst menneskets psyke - og da er det nødvendig med en del grunnleggende psykologi-, filosofi- og historiekunnskaper. Jeg lovte også meg selv før jeg fikk exphilkarakteren at "hvis jeg får bra karakter på denne eksamenen skal jeg seriøst vurdere å studere filosofi" - og jeg vurderer det sterkt, men det er nesten lettere å leve av musikk enn å leve av å være filosof.. hadde vært gøy å ha tittelen da: Filosof Ida - det klinger vakkert :)
- Fotograf - Har faktisk hatt lyst til å bli fotograf ganske lenge. Skrev et helt framtidsprosjekt om det i tiende klasse.. Men i det siste har vel det blitt et av de yrkene jeg har mindre lyst til. Jeg kan heller satse på å bli hobbyfotograf.
Og da var jeg gjennom lista... Når jeg forteller folk om at jeg kunne tenke meg å studere det og det så får jeg spørsmålet tilbake: Hvorfor gjør du ikke det da? Hva er det som stopper deg?
Ja hvorfor gjør jeg ikke det? Hva stopper meg? - Alle de andre tinga jeg også har lyst å bli stopper meg!
Jeg blir en-og-tyve til sommer'n.. det er skummelt det... Og hva som enda skumlere er: det er det eneste jeg vet om fremtiden.
Kommentarer og HJELP mottas med glede..
Abonner på:
Innlegg (Atom)