Strimla svinekjøtt og kuer på ville veier!

Vel.. svinekjøttet var ikke på ville veier.. Eller, det spørs på øyet som ser. For de fleste av dere ville vel 
si at hvis jeg har svinekjøtt i fryser'n, er både det og jeg på ville veier.. Men altså.. i dag, mandag 10. september, er også en stor dag innen min matverden! Jeg har nemlig laget min andre rett fra bunnen av! Denne gangen var det Siris banan- og søt chiliwok som fant veien til kjøkkenet mitt. Oppskriften kommer fra min gode venn Gry Siri, og jeg har fått beskjed om at hvis noen skal lage den til noen må de påpeke at det er "Siris banan- og søt chiliwok"! Oppskriften er som følger: Stek strimla svinekjøtt i en wok- eller stekepanna, legg så til cashewnøtter, så søt chilisaus og til slutt bananer. Ikke la retten steke så lenge når du har lagt til bananene, for da blir de bare myke.
Kok opp nudler uten tilsatt smak ved siden av og retten er klar for servering! Og dette klarte
jeg å lage i dag! Det smakte helt nydelig om jeg får si det selv:)
Igjen til kommentarer fra hybelkammerater: "Skal vi kjøre 
deg på akutten?" "Du er virkelig sjuk, du?" Men, de syntes maten virka interessant og vil gjerne ha oppskriften, så kan ikke ha vært helt mislykka!

Over til de som bokstavelig talt var på ville veier: kuene. Jeg har jo allerede fortalt om min dyrerike skolevei, men dagen i dag tok virkelig kaka! Når jeg er ute av den mest dyrerike delen av veien, kommer jeg 
til olje-direkterotet, som jeg fortalte om tidligere, og der er det asfalt, byggeområde og store kontorbygninger. I dag da jeg kom ut av skogen traff jeg på en stor flokk med kyr. Alene. De var alene og jeg var alene. Ble ganske skeptisk til om jeg i det hele tatt var våken og ble enda mer skeptisk da jeg så at det var en slags geitebukk sammen med de! Betryggende nok traff jeg på en mengde hundeturgåere på parkeringsplassen rett i nærheten som titta på og lo av den merkelige flokken jeg halvveis var blitt en del av. Da jeg kom meg ut av flokken rømte jeg gjennom parkeringsplassen, men klarte ikke å unngå en kommentar fra en mannlig rogalending: "så det va'kkje dine dyr?" "Nei" svarte jeg smilende og gikk så fort som mulig unna. Ut av parkeringsplassen rundt en bygning og inn på min vanlige rute igjen treffer jeg, tro det eller ei, enda ei ku! Denne kommer ikke mot meg, men går fra meg, over veien og inn i gården til et hvitt hus jeg regner med det bor noen i. Jeg tenker; jaja, ikke mitt problem nå, og fortsetter veien til korøvelse.

Jeg kom trygt fram til korøvelse uten flere seriøse dyretreff, og korøvelsen gikk også bra med sanger som Påls fuge, C15H31COONa (som er formelen på såpe) og sist men ikke minst An Irish Blessing, den siste sangen vi sang på Toneheim, og jeg måtte selvsagt svelge en klump i halsen. På vei tilbake traff jeg faktisk et par dyr til! Denne gangen i mye mindre format; to gråbrune kaniner! De kom hoppende mot meg, så meg og snudde. Tanken min var da som følger: "Hvis jeg går inn i skogen der nå og treffer en elg vet jeg sannelig ikke hva jeg skal gjøre!" Men jeg kom trygt gjennom skogen og de neste dyra jeg traff var de vanligvis så skravlete gjessene utenfor Finns glass som nå sto og sov. Vel hjemme er jeg nå, og føler meg trygt plassert blandt mine kjære, velkjente hybelkaniner, klar for en god natts søvn før forelesning om romersk kunst og arkitektur i morgen!