Min "dyrerike" skolevei...

Jeg har jo, som flere vet, vokst opp på Sollihøgda. Dette er et fint sted på grensen mellom "by" og land. På den ene siden (retning byen) har vi et boligfelt, på den andre har vi en god del jorder og gårder.
Det har ikke vært så mye dyr rundt meg bortsett fra våre noe 
"dyrevernepliktige" naboers høner, haner og diverse, pluss selvsagt de andre naboenes bier, katter, hunder (visse gale små hårløse hunder)... også en grevling i ny og ne... og pinsvin... ja, forresten har det også gått et par rådyr gjennom hagen.. 
(dette ble en del likevel.. jaja..) 
Poenget:

Her i Stavanger bor jeg ca. 100 meter unna en meget trafikkert europavei 39 og det er litt liv rundt meg. Når jeg går til skolen derimot, er det ikke biler, busser eller byliv jeg møter; jeg møter all slags mulige dyr! Etter den første svingen treffer jeg en flokk kuer (en av de skremte meg en gang da jeg trodde den kom løpende mot meg, mens den egentlig løp mot et type matfat som var mellom meg og kua), videre går jeg i utkanten av en skog og når jeg har kommet forbi skogen treffer jeg på et par hus. Ved husene, på den ene siden av veien, finnes det et inngjerda område med en hel haug av gjess. Disse har en tendens til å begynne å 
"skravle" noe enormt når jeg går forbi. På den andre siden av veien går jeg forbi Finn's glass som tydeligvis ikke lager glass av sand, men av høner, haner og kalkuner. 

Videre går jeg gjennom et ganske åpent landskap med en liten bekk 
under veien o.l. før jeg kommer til enda en flokk med kuer og av en eller annen merkelig grunn får jeg en plutselig lyst til å stoppe opp og prate med de (men jeg tør ikke med tanke på fare for innleggelse og slikt). 
Etter kuene forsvinner asfalten og jeg går over på en grusvei gjennom 
skogen. I skogen ser jeg selvsagt fugler og ekorn og slikt, pluss noen bunkerser; sikkert fra en eller annen krig.. 
Når jeg kommer ut av skogen skulle man tro jeg var ferdig i dyreverdenen, 
for da går jeg gjennom olje-direkte-rotet (-direktoratet?) før jeg begynner på en litt større vei opp til skolen.

Mellom olje-direkte-greia og universitetet har jeg truffet på en svart kanin (jeg kaller han Harry) alle de fire gangene jeg har gått til og fra skolen I DAG. Første gangen stoppet jeg opp, gikk litt nærmere og tok et bilde. Han flytta seg ikke i det hele tatt, rørte litt på hodet så jeg skulle se at han levde, men satt ellers ganske stille. Jeg lurte litt på hvorfor personen som gikk foran meg ikke reagerte på kaninen Harry, kanskje han ikke så han? Kanskje det bare 
var jeg som så han? Eller kanskje det bare var jeg som så personen foran meg...?

Uansett, er de andre dyra jeg traff like virkelige som hybelkaninene som sitter ved siden av meg nå, og kjenner dere meg vet dere at de er virkelige! På denne skoleveien treffer jeg også mange turgåere og mange av de har hunder. Da jeg gikk hjem fra korøvelse i dag (var på audition til Stavanger Studentsangforening på tirsdag, ble medlem og var på første øvelse i dag) hadde jeg en litt ubehagelig opplevelse med en hund. Den gikk i bånd med sin eier og et par andre hunder og
deres eier, og ble plutselig veldig aggressiv mot meg da jeg nærmet meg. Akkurat i det jeg gikk forbi begynte den å bjeffe og "bite" etter meg, og eieren måtte holde den sterkt tilbake. Alt gikk heldigvis bra og jeg kom fra det med bare litt sjokk :) 

Vel hjemme er jeg nå godt plassert foran dataen og skal prøve å lese 
litt om Aristoteles og hans dyrebare filosofi.